Her i Norge kan vi med jevne mellomrom bli eksponert for godt planlagte svindelforsøk på nett, telefon, epost, eller sosiale medier. Det viktigste man kan gjøre er å ha et kritisk blikk på meldinger og telefoner man får som lover pengesummer og premier hvis du gir fra deg en pengesum på forskudd eller signerer dokumenter med masse lovnader.
Typiske kjennetegn på nettsvindel har vært dårlig formulert norsk og gjerne misbruk av kjente merkevarers navn og logo for å skaffe seg troverdighet. Dette er historien om hvordan Webhuset ble brukt i et slikt forsøk, hvor svindelen i tillegg er norsk, og fortsatt er en pågående sak.Trykk her om du ønsker gå direkte til fakta om svindelsaken som pågår
Uke 2, 2016. En annonse på Finn.no søker etter tekstoversettere, og de som måtte være interesserte ble bedt om å ta kontakt. Espen var interessert og fikk så oversendt litt forskjellig informasjon i kontakt med annonsør, blant annet et oversettelsesoppdrag som bestod i å oversette teksten på denne siden https://www.webhuset.no/personvern. Alle eposter og vedlegg var brandet med Webhuset-navn, logo, form og farge.
For ordens skyld: Webhuset leverer ikke oversettelsestjenester.
Espen utførte oversettelsesoppdraget og mailet det endelige produktet tilbake til foretaket. Nå gjenstod bare selve oppgjøret.
En stund etter at Espen hadde sendt inn fikk han en ny henvendelse. Personen i andre enden het Camilla, snakket perfekt norsk, og tilkjennegav seg å være fra Webhuset. Camilla kunne fortelle at de hadde overført penger for jobben, men 'kommet i skade' for å sende over for mye penger, slik at Espen måtte overføre litt tilbake. Epen skulle nemlig få betalt 500,- men hadde fått 5000,-.
Noen dager senere ble Espen kontaktet av Camilla igjen, og hun kunne fortelle at de hadde fått noen problemer med telefonsystemene sine som skulle driftsettes i disse dager. Webhuset hadde blant annet telefonsystemdrift for DNB, Vipps, BankID, Telenor og andre flere godt kjente merkevarer og jobbet i den forbindelse med testing.
Dette var selvfølgelig bare tull. Webhuset leverer ikke telefonsystemer, og det at Camilla refererer til samarbeid med flere godt kjente merkevarer er et retorisk triks for å bygge trygghet og tillit hos Espen.
I forbindelse med telefonsystemet som var 'nytt og i testfasen' lurte hun på om Espen kunne bistå med testingen av systemet for å få løst noen av småproblemene de opplevde.
Testen de ønsket Espen å bistå med, bestod av å ringe fra forskjellige nummer, hvor han da måtte gå i anskaffelse av fem kontantkort, og kontantkortene skulle stå i ulike navn han fikk oppgitt.
Videre skulle han sette inn ett og ett kort og sende forskjellige tekstmeldinger til forskjellige telefonnumre. Her begynte Espen å lukte lunten, og samtidig mottok han plutselig en SMS fra sitt eget mobilnummer som inneholdt en kode han skulle lese opp for svindlerne, da avbrøt Espen kontakten.
Pengene Espen hadde overført var til et norsk kontonummer, og han er neppe alene om å ha gått 'fem på', da svindelen blir mer troverdig om det er nordmenn som står som oppdragsgiver og kontaktperson i dialog med offeret.
